Lindsrudkollen ligger i Lillomarka, 303 m.o.h og bare 12 km fra Oslo Sentrum. Stedet er et yndet utfartsted for store deler av Oslos befolkning, både sommer som vinter. Her er det bademuligheter i de mange skogstjernene, her er fredlige skogsbilveier og stier for turgåere og sykkelister. Om vinteren ligger velpreparerte lysløyper og hoppbakker klare til bruk.

Linderudkollen har sin historie. Allerede i 1929 søkte Arbeidernes Idrettsforbund (AIK) om lov til å bygge en skibakke i Linderudskogen, 150 meter øst for "Svartputten", for de fleste kanskje mest kjent under navnet "Kapteinsputten" og som Reiseradioen gjerne melder badetempraturen i sommerstid. Skogvesenet som det den gang het, hadde ingen innvendinger mot dette og i årene frem mot krigen ble flere bakker anlagt.

Av naturlig årsaker gikk aktiviteten tilbake under okkupasjonen, men i boken "Marka og Krigen" av Trygve Christensen kan man lese at det 7. februar 1943 gikk av stabelen et større hopprenn i Linderudkollen i Lillomarka. I følge Jøssingidrettens Saga kom disse øverst på resultatlista: Vidar Lindboe-Hansen, Asbjørn Ruud, Sigurd Sollid, Hans Beck, Paul Sætrang, Hans Hauge, Harry Werner, Thorleif Schjelderup, Hans Jacob Haanes, Arne Sletten, Trygve Gundersen og Sigmund Ruud.

"Linnerudalliansen", idrettslagene Oslo-Ørn, Vidar og Rosenhoff, alle med AIF bakgrunn, overtok stedet etter krigen og drev det under navnet Linnerudkollen Idrettsanlegg. I tillegg til hoppbakker ble det etter hvert oppført flere bygninger. En hovedbygning med peisestue, badeavdeling, bestyrerbolig, klubbkontorer, samt overnattingsrom for 32 personer. Videre en stor hytte med peisestue og overnattingsrom for 30 personer, uthus m.v. Også trim og hinderløyper ble anlagt, samt stupetårn og vannskibakke på vestsiden av Kapteinsputten. Utbygningen ble stort sett finansiert av Kommunen, men klubbmedlemmene gjorde en stor del av arbeidet på dugnad.

Det viste seg etter hvert at det var umulig å drive en slik stor virksomhet på dugnad, og i 1972 spurte de tre klubbene om Kommunen ville overta anlegget for videre drift. Et konkret forslag ble fremmet 15. februar 1973 og 13. desember 1973 vedtok Bystyret å kjøpe anlegget og driften ble lagt under Skogvesenet.

Etter overtagelsen ble det bevilget 1,7 mil til utbygging og modernisering av sportsstua/Kafeen og det var meningen at hele anlegget skulle stenges for 1-2 år, noe som var til stor ulempe for de faste turgåere og ikke minst hopperne. Østre Aker Skiklubb var allerede på den tiden "husmenn" i anlegget og hadde i flere år hatt bakkemannsjobben for Linnerudalliansen. Klubben fremmet et forslag for Kommunen om en begrenset drift under byggearbeidet og det ble inngått en avtale. Denne gikk i korte trekk ut på at Østre Aker Skiklubb ved dugnad av sine medlemmer skulle holde sportsstua åpen som varmestue med en enkel servering, samt ha tilsyn og preparering av hoppbakkene. Det var en klausul og det var at driften ikke måtte være til hinder for det arbeidet som skulle pågå. Det ble imidlertid vist stor fleksibilitet fra begge sider, så sportsstua var stort sett åpen under hele byggeperioden. Etter ombygningen ble det slutt på overnattingsmuligheter på Linderudkollen.

Sommeren 1975 var byggearbeidet med sportsstua/kafeen ferdig og den ble da leid ut til privat drift. Sportsstua drives i dag av Oddbjørn Heltne og Dorthe Nygaard.

Etter at Kommunen overtok, er det stadig gjort nye oppgraderinger av hoppanlegget. Høsten 1977 fikk 40 meteren plastbelegg og etter hvert kom det skitrekk med plastspor, minibakker, nye dommertårn, snøkanon anlegg og i 1999 nytt tilløp i den store bakken.

Østre Aker Skiklubb drifter hoppbakkene og skitrekket for Oslo Kommunen, Bymiljøetaten, og disponerer klubblokaler i anlegget.

For tiden pågår det stor anleggsvirksomhet rundt Linderudkollen. Det skal lages en ny 5 km konkurranseløype med snøkanonanlegg. Første byggetrinn er beregnet ferdig høsten 2015.

Kilder:

Boken "Det begynte med Frognerseterskogen" Oslo Kommunes Skoger 1889-1989 av Andreas Vevstad.

Boken "Marka og Krigen" av Trygve Christensen

Samt samtaler med markatravere og husmenn.